Siden sist har Odin fått seg hvitt pass – det er litt stas da! Da er han liksom registrert.

Odin og meg har kun jobbet fra bakkeplan siden sist. Noen dager med en veldig høflig hest – andre dager med en hest som har lyst til å bestemme og ikke fullt så høflig  – haha. Men bakketrening er gøy! Det er liksom der jeg får kontakten med Odin.

Vi har også vært på leietur – der jeg var litt eplekjekk og slapp han litt – det utnyttet han jo selvfølgelig til sin fordel – og galloperte hjem til flokken sin! Det var koselig tur, men han syntes jeg er for treg – og valgte å trene selv – haha.

Vi har også vært på privattime med Anya Fearnley Ramstad – det var interessant! Han var ganske så bøs da. Men der får jeg bekreftet at alt jeg tror på og gjør er riktig. Tid, tid, tid – bakke, bakke, bakke. Han er sykt myk sier Anya, og han har FULL kontroll på kroppen sin. Selv om han steiler loddrett, vet han akkurat hva han gjør! Men vi tar alt fra starten igjen vi, har jo en stund vært konklusjonen, og den ble bare bekreftet.

Så salen får støve ned litt nå, vi fortsetter privattimer med Ulla, bakketrening, tømmekjøring, lek, leieturer, og rett og slett prøve å få denne flotte herremannen litt mer rolig, voksen i hodet og villig til å ta avgjørelsene sammen med meg  – istedenfor å motarbeide meg.

Og denne uka har vi gått litt fremover igjen, i går hadde jeg den mest høflige hesten jeg kan tenke meg! Det var en kort, positiv økt med frem, stopp, vendinger. Hvor han gjorde alt han kunne i sin makt for å gjøre det riktige, av det jeg spurte han om.

….som overskriften sier..vi tar ett steg tilbake….Odin har den siste uken låst seg litt fra ryggen. Han hadde nok vært flink lenge nok nå – hehe.

I går fikk jeg ei jeg vet har litt peiling på unghest og hest generelt til å prøve Odin. Det ble høylydte protester – og mye krangling. Hun mente at han er en skikkelig tøff nøtt – og har litt drittungefakter. Ganske mye faktisk. Hun var ganske sikker på at han ikke har vondt, eller er redd. Han bare skjønner ikke poenget og gevinsten av å gjøre som han blir fortalt. Med det sagt, jeg fikk bare bekreftet mine allerede opplevde inntrykk av han. Hun mener jeg gjør alt riktig med han – nytter ikke å «tvinge» han.

Jeg står tilbake litt «tom». Og usikker på meg selv.

Men etter samtale med hun jeg har privattimer med, ble jeg mye klokere og igjen får jeg følelsen av at jeg gjør ting helt riktig. Og tar ett steg tilbake….til hvordan jeg opprinnelig tenkte jeg skulle gå frem. Skal fortsette å følge magefølelsen min, og se Odin best mulig. Lage en trygg tilværelse for han , hjelpe han i alt han syntes er litt skummelt. Gå sammen om utfordringer – uten tvang. Få han til å velge riktige avgjørelser, og få han til å finne ut at det jeg ber han om, faktisk er det lureste.

Så nå legger vi salen bort litt, og starter slik jeg har gjort – bare kun fra bakken. Litt press, masse ros og sette han opp for suksess, som ei klok ei sa til meg i går. Få han trygg i alle situasjoner, og få han til å føle at jeg er en han kan gå til for å få veiledning.

Det blir nok mye «blod, svette og tårer», men han er bare så verdt det. Og fordelen min er at jeg ikke er avhengig av å ri for å ha det gøy med hest! Så nå blir det masse longering, tømmekjøring, leieturer, lek og bakketrening.

Gleder meg til masse positive opplevelser, og nok en gang masse fremgang. Også må man selvfølgelig tåle å gå tilbake ett par skritt innimellom.

Jeg bruker mye tid og krefter på tankene rundt Odin, og det å «se han» for den han er – men det er så verdt det! Det gir meg så mye. Han er en flott hest!

Som bare må ha litt ny veiledning.

Så da er vi klare for ny giv! Gleder meg.

Nytt år, ny muligheter 😊

Jada, 2018 blir ett spennende år. Og for Odin sin del, håper vi at han får ett flott år sammen med oss!

Han fungerer fint i flokken nå. Virker ikke som han blir plaget lenger, selv om han ikke alltid kommer først til maten akkurat. Noen prøver også å komme innpå han for å leke, det er han ikke alltid så interessert i. Men han er rolig i flokken, og stresser ikke max ut når jeg kommer og hente han. Han kommer alltid til meg og vil være med da, og det er så koselig.

Vi har bl.a hatt en heisa-tur siden sist. Den var ikke bare harmonisk – hehe. Det var sammen med Miriam og datter, Stigandi og Maxi.

1. Odin var ikke så interessert i å ri i ut, og det er han jo sjelden – så greit.

2. Null respekt for meg og trær, vil ikke lystre sjenkler for å få han unna. Det blir litt limbo-følelse ett par ganger!

3. Skal IKKE gå over bekken ivertfall!

4. Når Odin først får smaken på frem og fart blir det full eksplosjon! Maken til galopp på flat mark! Og null resekt for meg når jeg prøver å roe han ned og stoppe han. Helt ukontrollert, eksplosiv hest.

Skulle tro Odin syntes det var skikkelig gøy å være en fest på tur! Jeg derimot, ble ikke spesielt imponert.  Jeg fikk ikke høyere puls, eller ble redd….men det er ett under at man ble sittende på hesten ett par..tre…5 ganger! Så dette var den første gangen jeg var ganske så forsynt med hele hesten.

Meeen , like glad i han, og kanskje enda mer….blir jo enda mer lei meg og får ett større ønske om å lykkes med han, når han føler han må gjøre så mye utav seg.

I går prøvde vi bane igjen. Fungerte veldig fint de første 20 min. , så stoppet det helt. Tok resten av økten fra bakken.

Gått til innkjøp av to nye bitt jeg håper han vil like – skal bytte litt på de. Også kjøpt en front riser, syntes salen ligger veldig høyt over ryggen hans bak. Så får vi se hvordan det blir.

Godt nytt år alle sammen!