Livet med hest

En stund siden siste innlegg nå – og mye har skjedd i min trening med Odin. Men først vil jeg si god jul til alle sammen – og håper dere har hatt noen fine juledager. Det har jeg.

Etter første privattimen med Ulla, hadde Odin og meg en time sammen på bane to dager etter – og gjorde akkurat som vi hadde lært. Og det gikk så fint!

16.desember hadde vi ett gjennombrudd kan du si. Ble med Miriam og Stigandi på tur. Odin og meg red UT på tur og hjem igjen. Det var bare så gøy å merke ridegleden til Odin! Var ikke mye tull på denne turen – veldig moro! Og jeg setter bare så stor pris på Miriam som alltid er så tålmodig med sin Stigandi og rir med oss, siden vi som oftest trenger støtte.

Vi har også hatt 45 min på ovalbane hvor jeg «lot» Odin bestemme fart. Det var med stort hell. Ikke noe unoter what so ever! Bare hest og eier høye på seg selv – og gjensidig respekt! Jeg lærer mer og mer om han fine klumpen her.

Forrige torsdag var vi med venninna mi Camilla og Stigandi på ridetur i skogen i mørket! Det var kos og magisk. Og Odin klarte seg utrolig fint! Vi går liksom bare fremover i progresjonen vår – det er ganske så stas!

Lørdag var Odin og meg  på en liten tur alene, uten støtte av hest! Det var ganske utrolig kult gjort av Odin! Merker han bare blir tryggere og tryggere på seg selv <3 Hadde venninna mi Camilla med på gåtur, men Odin hadde ikke noe behov for å vente på henne ;).

Så kommer dagen hvor han briljerer – 1.juledag – og jeg har brukt mange tanker og spørsmål til meg selv på litt magefølelse. Det har seg nemlig slik, at jeg kjenner mye på magefølelse….og prøver og ikke ta imot råd her og der. Selvfølgelig tar jeg imot rådene, og setter pris på hjelp – får masse av det. men ikke fra alle kanter. Men samtidig, innimellom må jeg kjenne på hesten jeg nå begynner å kjenne ganske så godt… Jeg har tenkt mye på unotene hans, og merker meg når de kommer. Og har bestemt meg for at «tvang og makt» er ikke løsningen her. Jeg trenger faktisk ikke vinne disse kampene på «vanlig» måte med og ikke gi meg. Vi tror nemlig Odin har ett lite traume….og da hjelper ikke tvang overhode….det går bare ei kule varmt – og ingen kommer noe videre med det. Det blir bare mange steg tilbake. Så har snakket med ett par kyndige mennesker også – og fått bekreftet magefølelsen min som riktig. Så da testet vi ut dette på tur nå sist. Det skal jeg si deg ble turen sin! Det jeg gjør nå, er at, før han begynner vill protest med spark, hopp og tull – går jeg av – går noen skritt (avleder) og setter meg på igjen. Det funker som bare det. Og man kan tenke at «da gir hun seg jo» – nei – jeg gjør ikke det! Jeg respekterer han som hest og individ, ser hans «traume» og avleder han så han slipper å bli frustrert. Og da belønner han meg ved å gå videre. Og vi fullfører alltid turen på mine premisser – han får aldri velge å gå hjem! Så turen med fine hester og mennesker var helt topp! Det ble off-piste, skritt, leiing, hopp og galopp! Han elsker å hoppe – da ble han en rakett ;) Odin er forresten veldig glad i å følge Lotta – hehe.

Som dere ser er det kun fremover i denne treningen – og det er stas!

I dag har vi privattime med Ulla igjen – gleder meg!